Tidlig i sommer ble Synne kontaktet av magasinet Folkehøgskolen med en forespørsel om å skrive en artikkel til deres neste nummer, som ledd i en artikkelserie om ulike pedagogiske inspirasjonskilder. De som kjenner Folkehøyskolene godt, vet at det handler om mer enn å gi unge mennesker et friår etter videregående. Å studere på folkehøyskole er en dannelsesreise, en prosess av læring, utvikling og vekst for både individet og gruppen.
At Folkehøyskolen finner playbackteater interessant er ikke vanskelig å forstå. Det finnes mange berøringspunkter mellom folkehøyskolens pedagogiske fundament og de pedagogiske, filosofiske og kunstneriske strømninger som har bidratt til utviklingen av playbackteater. Folkehøyskolene har en lang tradisjon med involverende pedagogikk og tar blant annet utgangspunkt i at læring skjer best når den er fri og frivillig. En viktig tanke er at utdanning som tar utgangspunkt i egne kunnskapsbehov og bygger på egne erfaringer, gir bedre grobunn for varig læring og utdanning (danning) av hele mennesket. Da Synne i mange år jobbet som dramalærer på en folkehøyskole i Stockholm, ble playbackteater en naturlig del av skolens virksomhet. Som folkehøyskolene har også playbackteater en ambisjon om å være en demokratisk møteplass der mennesker, historier og ulike perspektiv møtes til gjensidig berikelse og styrking av fellesskapet.
Artikkelen som har fått navnet «Playbackteater – et moderne leirbål» kom på trykk i september, og gir en god oversikt over teaterbevegelsens historiske og teoretiske bakgrunn. God lesing!