Playbackteater er et kreativt dialogverktøy for utforsking av temaer og fortellinger i ulike sammenehnger. Samtidig er det teater, et teater der man som improvisatør går «i tjeneste» for de fortellinger og de sammenhenger man opptrer i. Litt forenklet kan man si at playbackteater kombinerer aktiv lytting med storytelling og improvisert teater.
Historiene som fortelles er fra det virkelige liv, dvs. opplevelser, erfaringer og små og store livshendelser som publikum deler her og nå. Når en historie er fortalt, speiler aktørene fortellingen fra scenen. Med innlevelse og lyttende samspill, uten å planlegge, lar de historien komme til uttrykk gjennom ord, bevegelse og ulike sceniske uttrykk. En forestilling blir til gjennom et unikt samspill mellom publikum og ensemblet, under ledelse av en «conductor», forestillingens guide. Improvisert musikk rammer inn og forsterker den estetiske dimensjonen som åpner for resonans og gjenkjennelse. Den enkelte fortelling blir en del av en felles erfaring, og dermed vår felles fortelling om den gruppe, det samfunn og den tid vi lever i.
Teaterformen ble utviklet av Jonathan Fox og The Original Playback Theatre Company på midten av 70-talet. Fox hentet inspirasjon fra bl.a. storytelling-tradisjoner, Freires frigjørende pedagogikk, Morenos sponanteater og 70-tallets eksperimentelle teater. Med teater som verktøy ville man bidra til øket forståelse mellom mennesker fra alle samfunnsgrupper og kulturer. På litt over 40 år har det som begynte som et teatereksperiment i upstate New York utviklet seg til en global teaterbevegelse med over 600 grupper i over 60 land, amatører og profesjonelle som med teater jobber for å skape respektfulle rom der alles stemme får en mulighet til å bli hørt. Mer informasjon om playbackteater i verden finner du på: www.playbackcentre.org.